Forebygging av karies
Det å unngå tann- og tannkjøttsykdommer er den enkleste og billigste måten å behandle dem. Den mest utbredt tannsykdommen er karies. Det er mange årsaker til forekomst av tannråte: bakterier som finnes i munnen, næring de lever av, en tidsperiode når en reaksjon kan foregå, og en tann som er særlig utsatt for bakterieangrep. Den påbegynte reaksjonen demineraliserer tannemalje og fører til videre samling av plakk og følgelig til karies. For å unngå sykdommen må man eliminere minst en av faktorene. Den eneste mulige måten å forebygge denne reaksjonen på, er å ikke gi bakterier noen næring som de får når vi spiser mat, som består hovedsakelig av mono- og polysakkarider, ved å fjerne den før reaksjonen setter i gang.Fluorterapi
En tannlege kan legge en spesiell fluorlakk på tennene dine. Selv om innholdet av fluor i slike preparater er veldig høyt, er de trygge for pasienter. De danner et tettliggende beskyttelseslag på overflate av tenner og frigir små mengder fluor. Før tannlege legger lakk på tennene, renser han/hun overflate av tenner grundig med en børste. Deretter legger tannlegen preparatet på tørke og rene tenner med en spesiell applikator. Lakken hardner i munnen og danner en gjennomsiktig hinne. En stor fordel med fluorlakk er at den blir liggende på tannens overflate i en lang tidsperiode og dens langvarig virking.Fluorlakk anbefales:
- hvis en risiko for karies er stor hos barn over 6 år,
- ved dårlige kostholdsvaner hos voksne,
- ved tannregulering,
- ved bruk av avtagbare proteser,
- ved eksponerte tannhalser,
- i begynnelsen av karies.
Hvor ofte vi bør legge fluorlakk på tennene våre er avhengig av vår tilbøyelighet til å bli rammet av karies. Normalt bør det gjøres to ganger i året, altså hver sjette måned. Dersom tilbøyeligheten er stor, kan man gjenta lakkering fire ganger i året, altså hver tredje måned. Det er viktig å huske at det er alltid tannlege som bestemmer om tennene bør lakkeres.
Forebyggende forsegling av furer, riller og mellomrom med lakk
Denne behandlingen er en ordinær, forebyggende behandling som har blitt utført rutinemessig siden mange år. Den utføres først og fremst på jeksler og forjeksler som har innviklet anatomi med mange furer og riller, og med det samme er utsatte for utvikling av bakterier som samler seg i rillene allerede ved tannens frembrudd.Disse dype og buktete rillene skylles ikke av spytt og rengjøres ikke tilstrekkelig under tannpleie.
Bust på tannbørste har som regel større diameter enn rillens diameter, og derfor er det umulig å nå den dype rillen. Utforminen av disse tennene fremmer samling av bakterier og med det samme en ukontrollert utvikling av karies.
Tetting med lakk er helt smertefri. Den utføres av tannlege som først renser tannen og etterpå isolerer den slik at spytt ikke har tilgang til den. Etter at tannen blir tørk, tetter man innsiden av riller med lakk. De siste trinnene er herding med halogenlys og tilpassing til kjeve og bitt. I individuelle tilfeller, når lakk falt av, utfører man utvidet tetting som består i å åpne riller delikat ved hjelp av bor.
Denne behandlingen anbefales:
- etter frembrudd av permanente jeksler (først og fremst tenner nummer 6 i rekker fordi de vokser tidligst og skal være i munnen så lenge som mulig),
- ved jeksler og forjeksler med dype riller,
- ved jeksler og forjeksler hos funksjonshemmede barn (det er utfordrende å opprettholde god munnhygiene)
Om denne behandlingen blir effektiv, henger sammen med mange faktorer, bl.a. en teknikk brukt under behandlingen, tannens anatomi, tannfrembrudds nivå, bitts type, tannens fuktighet i løpet av behandlingen.
For å vurdere om lakk er hensiktsmessig for en pasient, må man ta i betraktning hans/hennes tilbøyelighet til å bli rammet av karies, matvaner, hygienevaner. Det er alltid tannlege som bestemmer.
Lakk bør legges på de nye permanente tennene så raskt som mulig, ideelt sett i løpet av de første seks måneder etter frembrudd.